door to next level

BOKAKTUELL: den Amerikanske legen Eben Alexander forteller om sin nær-døden-opplevelse i den nye boken "Himmelen finnes".

lydopplesning på norsk av visse deler av den oversatte boken;  del 1 | 2utdrag | 3 utdrag | 4 utdrag | 5 utdrag  | 6utdrag

The extensive near death experience of American neurosurgeon, Eben Alexander

norske lyd utdrag i opplesning fra den norske oversettelsen:

1

2utdrag

3 utdrag

4 utdrag

5 utdrag

6utdrag

Video -interview

audio from this video in mp3

Exerpt from "Seven Steps To Eternity" by Stephen Turoff - a "must read book" | intro on youtube

norsk  / dansk intro  |  lydbok mp3

near-death story 1  |  2 | helped from hell  |  more  | the future seen in NDE's  |  Learning What Happens After Death 

fra lydbok om livet mellom livene i mp3

Forfatteren bak Sherlock Holmes bøkene  var meget spirituell og berättade  från  andra sidan- svensk tekst | ljud

 

 
This is audio mp3 extract- files, on the remarkable near death experience of American neurosurgeon, Eben Alexander's own near-death exprience. Also a remarkable and long going out of the body experience. Here in 'shrinked mp3' mono-files as audiobook.  part 1 extract | part 2 extract | part 3 extract

found also  temporary/online,  the whole book-audiofile - lasting MANY hours,  copy here that this above is cuts from


Eben Alexander 3 is born December 11, 1953. He is an American neurosurgeon and the author of the best-selling book,Proof of Heaven: A Neurosurgeon's Journey into the Afterlife - in which he describes his 2008 near-death experience and asserts that science can and will determine that heaven really does exist. Homepage

tv-/telephone contact to the other side- youtube / page | down is  Book Review; Anita Moorjani’s  “Dying to be Me: My Journey from Cancer, to Near Death, to True Healing” about a 'cancer-given-up-case' suddenly healed thru a NDE !

   - Himmelen finnes, jeg har vært der

 Nevrokirurgen Eben Alexander svevde mellom liv og død i åtte dager. Så kom han til et rike han ikke ante eksisterte.

 AKERSGATA (SIDE2): Mandag 10. november 2008. Eben Alexander våkner tidligere enn vanlig, klokken viser 4:30, en time før han vanligvis må opp for å kjøre til arbeidsplassen Focus Ultrasound Surgerey Fonundation i Charlottesville hvor han jobber som nevrokirurg.

Han føler seg dårlig. Smertene sitter først og fremst i ryggen. Kona, Holley, sover rolig ved siden av og han sniker seg ut av sengen til badet. Smertene i ryggen øker, og Eben bestemmer seg for å ta et bad.

Det gjør alt bare verre. Han klarer bare så vidt å komme seg ut av badekaret, på med badekåpe og tilbake til sengs. Da forteller han Holley om smertene. Eben er aldri syk. En forkjølelse her og der, men aldri noe annet. Han legger seg igjen, men smertene tiltar. Han kommer seg ikke av sted på jobb. Hans sønn, 10 år gamle Bond, er klar for skolen, og løper inn på soverommet. Han skjønner ikke hvorfor pappa fortsatt ligger til sengs og begynner forsiktig å massere ham i tinningen. Smerten skyter opp i Eben, og han skriker til. Det skremmer tiåringen, som raskt beroliges av mor.

 - Det kom ikke av noe du gjorde. Pappa har bare en forferdelig hodepine.Det skulle viser seg å være helt skrekkelig feil.

 

 I koma

Etter et par timer til sengs, faller Eben inn i et kraftig epileptisk anfall. Sykebil blir tilkalt og underveis forsvinner han helt og faller i koma. Legene på sykehuset tar mange tester, uten å klare å lokalisere hvor problemet ligger.

Det viser seg at Eben hadde pådratt seg spontan E. Coli-meningitt, en sykdom som astronomisk sjelden rammer voksne mennesker. Sjansen til å overleve er nesten lik null.

 Allikevel sitter en høyst levende Eben Alexander (54) på et kafébord i Akersgata og smiler. Han er et medisinsk mirakel. Men det stopper ikke der.

 

Nær-døden-opplevelse

Både hjernen og ryggmargen var full av puss, og kroppen var sakte, men sikkert på vei inn i full vegetativ tilstand.

 Eben faller i en dyp koma og hjernen slutter å fungere. Så beskriver han en ankomst til et rike utenfor fatteevnen. Han forteller om en dyp rytmisk lyd, en slags Om-lyd, lys i et dypt mørke – et sted han eksisterte uten en bevisst kropp og kun med en bevissthet.

 - Jeg bare 'var', sier han.

 - Legen min fortalte meg at min neokorteks, hele den menneskelige delen av hjernen, var full av puss, det var ikke mulig å ha noen rik opplevelse i den tilstanden jeg befant meg i. Vel, tenkte jeg, da må dette fortelle noe om bevissthet. Det må være en misoppfatning om hvordan hjernen fungerer. Jeg prøvde i månedsvis å forklare det som et hjernebasert fenomen. Jeg jobbet med kolleger som gikk igjennom sykdomsforløpet mitt. Vi så på medisinske rapporter, skanningene mine, alle medisinene jeg gikk på for å prøve å forklare det som noe som skjedde i hjernen. Men vi forsto at det faktisk ikke skjedde i hjernen, det var for ekte, og grunnen er at det var i et rike som er langt mer ekte enn det vi er i nå, sier Eben Alexander.

 I den nye boken «Himmelen finnes» skriver han dette om det første stedet han ankom i sin komatøse tilstand:

 Språk, emosjoner, logikk: alle disse begrepene var borte, det var som om jeg hadde beveget meg bakover til en slags tilstand av væren fra selve livets begynnelse, kanskje så langt som tilbake som den primitive bakterien som – og dette var helt ukjent for meg – hadde overtatt hjernen min og avstengt den. Hvor lenge holdt jeg til i denne verdenen.

 For Eben skulle videre fra den første verdenen han beskriver som en underverden, gjennom lyset og til et høyere rike. Til et sted han beskriver som «kjernerike».

 En åpning. Jeg kikket ikke lenger på det langsomt virvlende lyset i det hele tatt, jeg så gjennom det. I det øyeblikket jeg forsto jeg dette, begynte jeg å bevege meg oppover. Raskt. Det kom en susende lyd, og i et glimt fór jeg gjennom åpningen og befant meg i en fullstendig ny verden.

Den forunderligste, vakreste verden jeg noensinne hadde sett.

- Hjernen ble ødelagt av en alvorlig primitiv infeksjon. Det var da jeg kom inn i et høyere rike. Det var en oppvåkning for min del, men det tok noen måneder før jeg kom til den konklusjonen og forsto hva som faktisk hadde hendt meg, forteller han.

 eck illustration

 

Adoptert

Eben ble født i 1953, men moren var bare 16 år da hun ble gravid. Hun og barnefaren kom til konklusjonen at de ikke kunne ta seg av den lille gutten, og han ble senere adoptert bort. (Dette skapte problemer for ham en tid i sitt voksenliv, og spørsmålet rundt dette naget ham slik at han faktisk en tid var nær å bli alkohol-avhengig.) Han kom til en familie som allerede hadde adoptert en liten jente, og deretter kom det to søsken til – på naturlig måte.

 Familie og søsken våker over ham, de bytter på å holde ham i hånden og ber ved hans side ved sykesengen. Dagene gikk. Og håpet svant mer for hver dag. Det samme gjorde hjernen.

 Eben har egentlig ingen lyst til å komme tilbake. Han har det veldig fint i lyset og varmen han kjenner ved den lysende porten. Det er en jente som lignet en sommerfugl som fører ham rundt.

 - Hvorfor tror du at du våknet? /

  - Det var min 10 år gamle sønn som tvang meg til å komme tilbake. Bond, et veldig passende navn på han, hva? smiler han.

 Bond hadde overhørt at legen sa at faren hadde startet uken i koma med en 10 prosent sjanse for å overleve, og at på dag sju var den nå nede i to prosent og at det ikke var noen mulighet for full restitusjon. Og legen anbefalte å slutte med antibiotika.

 - Det var i den settingen at Bond kom løpende inn på rommet mitt hvor jeg fortsatt var tilkoblet ventilator og begynne å dra øyelokkene mine opp. Øynene mine sto i hver sin retning, og reagerte ikke. Et veldig dårlig tegn, men vanlig for komapasienter. Men han tryglet og gjentok; pappa, du kommer til å bli bra igjen!

 - Jeg klarte verken å se eller høre ham fordi hjernen min var helt koblet ut, men jeg følte ham gjennom de åndelige rikene. Jeg visste ikke hvem han var da, men jeg forsto at jeg måtte komme tilbake. Det var den kjærligheten til ham som var grunnen til at jeg kom tilbake. Det er det alt handlet om, det handler om kjærlighet.

 Så på den åttende dagen kom han, til familie, venner og kollegers store overraskelse, ut av koma, forvirret og desillusjonert.

 - Jeg visste hele tiden langt inne i meg at jeg ikke var i det andre riket for å bli der, og at jeg måtte tilbake til mitt jordiske liv, forteller han.

- Må man være religiøs for å tro på dette riket?

 - Nei. Da jeg kom tilbake, var jeg så satt ut av opplevelsen at jeg visste at det ikke fantes noen ord som kunne beskrive den uendelig kjærligheten og væren. Da jeg kom tilbake, var jeg skjelvende over kraften av det. Ordet Gud ble altfor lite. Det var et bitte liten menneskelig ord som ikke innehar den ubeskrivelige kraften dette var. I boken bruker jeg Om, fordi det var en lyd jeg hørte.

 - Jeg ble oppdratt i metodistkirken og var agnostiker i åtte år før jeg falt i koma. I dag tviler jeg ikke på at bønn er veldig kraftfullt og at det finnes en Gud.

 

 Sunn skepsis.

Eben har jobbet som nevrokirurg i over 25 år, og har blant annet undervist ved Harvard University. Han er tydelig på at han selv tidligere var skeptisk, og hadde en heller overbærende holdning til pasienter eller folk som fortalte om lignende opplevelser.

 - Jeg ønsker sunn skepsis velkommen, det er bare bra i søken etter sannheten. For det er det vi til syvende sist søker alle sammen, mener han.

 I «Himmelen finnes» setter han sitt profesjonelle rykte på spill for å legge fram medisinske beviser for at det finnes noe som venter oss etter døden. 59-åringen sier at han var fullstendig hjernedød da sykdommen herjet som verst og mener derfor å kunne bruke sin medisinske kompetanse for å bevise at den opplevelsen han hadde ikke kan knyttes til hans kroppslige liv.

 - Disse opplevelsene er så overveldende. Det er en nå fem år siden, og man glemmer det aldri, det er så klart som dagen. Det er helt ulikt hvordan man husker en drøm eller en hallusinasjon, og skeptikerne blir her helt satt fordi de ikke kan forstå at det ikke er en av de to tingene. Minnene er helt solide, og de forsvinner ikke.

 Alexander bestemte seg for å skrive ned opplevelsen, alt sammen, både det som skjedde før og under komaen og da han våknet. Og han understreker at minnene i «kjerneriket» er helt tydelige, mens den paranoide mareritt-tilstanden han befant seg i da han våknet har forsvunnet fra bevisstheten hans.

 - Minner fra nær-døden-opplevelser er ikke drømmer eller hallusinasjoner, for de oppstår i et rike som er langt mer ekte enn dette og er ikke hjernebaserte minner. Det forklarer hvorfor de forblir med oss, og hvorfor en slik opplevelse endrer livet til dem som opplever det.

 Alexander skrev ned sin opplevelse før han begynte å fordype seg i all litteraturen på området. Det var en viktig brikke av å finne forståelse.

Venner delte opplevelsen med sine venner og så videre. Og tilbakemeldingen lot ikke vente på seg.

 - Da jeg begynte å dele min historie fikk jeg tilbakemeldinger fra kabbalister, fra jødiske mystikere, kristne mystikere, sufier, islamske mystikere, buddhister, tibetanske munker og folk som mediterer, som fortalte at min reise var veldig konsekvent i forhold til de gamle tradisjonene innen meditasjon og skriftene til mystikerne og deres profeter. Selvsagt snakker vi om det samme, forsto jeg da. Det er det samme riket som blir snakket om i tusenvis av år overalt i hele verden.

Alt er resonnert i den dypeste sannhet, det er ekte, det er sant i kjernens eksistens.

 Selv om han er lege og er trent i den medisinske vitenskapen, forsto han at han kom til kort når det gjaldt sin egen nær-døden-opplevelse. Han mener at den materielle vitenskapen kun handler om ioner, atomer, protoner og så videre, og ikke vil ta innover seg gåten om sjelen og bevisstheten vår.

 - Jeg ønsker å være med og hjelpe folk å forstå de barnslige grensene vi trekker mellom åndelighet og vitenskap, mellom åndelighet og religion - alle disse er falske menneskeskapte grenser og er en illusjon.

 

 Ikke redd

Eben Alexander lærte at det eneste man kan frykte, er kun frykten selv.

- Jeg er ikke redd for å dø. Det vil bli et eventyr, en ny oppvåkning og å få muligheten til å møte sine sjelevenner igjen.

 - Jeg er takknemlig for at jeg kom tilbake, men ikke bare for det. Jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve dette og at jeg får muligheten til å dele min opplevelse og min lærdom med andre. Jeg er takknemlig over å ikke være redd.

 For ti år siden tror Alexander at boken hans ville blitt en flopp, og at folk ikke ville vært mottakelig. I dag ser han annerledes på det, og merker en endring i samfunnet. Da han får høre om at vi har en norsk prinsesse som har studert ved Holistisk Akademi og har skrevet bøker om engler, blir han ivrig.

 - Så spennende, men dette kjenner jeg ikke til. Men hun skulle jeg likt å møte! Hun har jeg sikkert masse å lære av, sier han og smiler.

 

Sønnene viktigst

Eben jobbet som kirurg fram til i fjor, men i dag reiser han på bokturné verden rundt og holder foredrag. Han ser for seg å fortsette karrieren innen medisin på et senere tidspunkt. Men hans viktigste rolle er å være pappa.

 Han har et sterkt bånd til eldstesønn Eben IV og Bond.

 - Jeg tror Bond er en veldig avansert sjel, han kalte meg tilbake. Han kom inn i dette livet og visste at han skulle spille en stor rolle. Han er 15 år i dag, og er veldig bevandret i diskusjoner om bevissthet og hvordan den fysiske virkeligheten arter seg, om tid og rom, og han forstår at fortid og fremtid er like skumle illusjoner. Han har en langt dypere forståelse for at hvordan ånd og sjel og dens evig samhørighet enn jeg har. Han er dypt inne i dette. Min eldste sønn Eben IV har også stor forståelse for alt dette, og jeg tror de var begge er i mitt liv for å hjelpe meg komme igjennom dette og deretter å forstå det. Jeg later absolutt ikke som jeg forstår denne opplevelsen, slik jeg kanskje kommer til å gjøre i nye liv. Det var bare en oppvåkning for meg.

 

Skrevet av: Journalist Camilla Flaatten

**************************************************************

 

livet og nær-døden-opplevelsen>video

Eben Alexander besøker Oslo Bokfestival

 Skrevet av: Line Kristiansen   11. september 2013

 Denne uken kommer forfatter og nevrokirurg Eben Alexander til Norge. Han har skrevet bestselgeren Proof of heaven, på norsk Himmelen finnes, som har ligget mange uker på New York Times bestselgerliste.

 Alexander er en anerkjent nevrokirurg med en imponerende karriere ved flere av verdens fremste medisinske institusjoner. Han var en vitenskapens mann med urokkelig tro på bevisbasert medisin. Men i 2008 ble han rammet av en sjelden form for bakteriell meningitt og havnet i koma. Den delen av hjernen som styrer tanker og følelser, sluttet å virke. Etter syv dager i koma var legene var i ferd med å avslutte behandlingen. Da åpnet han plutselig øynene og kom tilbake til livet.

 At Eben Alexander overlevde er et medisinsk mirakel, men historien han kunne fortelle da han kom tilbake er et like stort mirakel. Mens kroppen lå i koma, dro Alexander ut av kroppen og ut av denne verden, til et sted der han møtte en engel som viste ham veien til en annen dimensjon. Der møtte han og snakket med selveste skaperen av universet. Før han opplevde dette trodde han verken på Himmelen, Gud eller sjelen. At nettopp Alexander opplevde dette gjør historien helt spesiell. Han viser oss hvorfor hans egen reise ikke er en fantasi, hjernen hans var død og historien kan derfor ikke forklares med at det hele var fantasi skapt av hjernen selv.

 

* * * * *

 

Kilde til det flg: Elin Brend Bjørhei.

Verdt å vite: Eben Alexanders debut Himmelen finnes har blitt en bestselger i USA etter utgivelsen i 2012, med flere millioner solgte eksemplarer. Universal Pictures har kjøpt filmrettighetene til boken, og påstandene i den har blitt gjenstand for mye debatt. Blant annet har flere leger hevdet at Alexander farer med løgn. Eben Alexander besøker Norge i slutten av denne uken.

 

 Med troen i sentrum 

Det er lenge siden jeg har lest en bok innenfor sjangeren alternativ litteratur. Da jeg var yngre slukte jeg, ofte helt ukritisk, det meste jeg kom over her. Himmelen finnes har, som jeg nevner innledningsvis, fått svært mye omtale siden den ble utgitt i 2012. Ikke til å undres over, siden forfatteren, Eben Alexander, så klart slår fast at han kan bevise at det finnes et liv etter død. Et liv med en gudommelig, kjærlighetsfylt kraft i sentrum.

 Det hele starter i november 2008. Da våkner den amerikanske nevrokirurgen Eben Alexander med store ryggsmerter. Etter hvert blitt han dårligere, og da ambulansen ankommer er det klart at han er veldig syk. På sykehuset finner de etter hvert ut at han lider av en meget sjelden form for bakteriell meningitt. Eben Alexander tilbringer syv dager i koma, og mens familien våker rundt sykesengen hans, hevder han i ettertid at han besøkte en annen dimensjon: himmelen.

 Himmelen finnes handler ikke bare om Eben Alexanders påståtte opplevelser da han lå i koma. Han forteller også om livet sitt før han ble syk, om hvordan han har opplevd det å være adoptert, om kjærligheten til sin familie, om utdannelse og interesser. Etter hvert som handlingen dreier inn på den skjebnesvangre novembermåneden i 2008, alternerer kapitlene mellom det som skjer med Eben Alexander på sykehuset og opplevelsene han hevder å ha hatt mens han lå i koma. Det er mye medisinsk terminologi, og Alexander hevder bestemt at det han opplevde ikke har noen naturlig forklaring, det skyldtes verken hallusinasjoner eller noe annet. Han besøkte det stedet vi alle skal til den dagen vi dør, og sjelen vår etter hans mening forlater kroppen. Han gjør også et stort poeng ut av det faktum at han, før han selv hadde denne påståtte opplevelsen, var skeptisk til alt av nær - døden opplevelser, og alltid hadde avfeid slikt som ren fantasi og nettopp hallusinasjoner. Etter sine egne påståtte opplevelser, er han blitt omvendt, og har gjort det til sitt kall å fortelle andre om det han mener å ha opplevd.

 Jeg skal medgi at det er fascinerende og fengende lesing, men det som fenget meg mest med boken var faktisk ikke Eben Alexanders skildringer av sin påståtte reise til den andre siden. Det var det som foregikk av medisinske begivenheter. Jeg har lite kunnskap om nevrokirurgi, men synes det er et mirakel i seg selv at han kom uskadet fra oppholdet i koma hvor han i praksis var hjernedød. Det sies også i boka at hans tilfelle er unikt medisinsk sett. Skildringene fra den andre siden likner på mye av det man har lest om tidligere. Det snakkes om den kjærlige gud, om meningen med livet, og freden og harmonien man visstnok opplever på dette stedet. Litt livsfilosofi er det absolutt mulig å hente herfra.

 Når det kommer til om Eben Alexander snakker sant eller ikke, er nok det opp til hver enkelt leser. Han gjør sitt beste for å overbevise leseren, og boken er i så måte svært subjektiv. Folk som allerede har en tro om et liv på den andre siden, vil få mye bekreftet gjennom denne boken. Folk  som er skeptiske, vil nok fortsatt være skeptiske etter å ha lest denne boken. Fascinerende lesing er det uansett hva slags standpunkt man faller ned på.

Jeg har ingen anelse.

 

 intervju:

 http://www.youtube.com/watch?v=qQH_X1JByks#t=72

 http://www.youtube.com/watch?v=x0x5GD9VXqM

 http://ndestories.org/dr-eben-alexander/


 

lydopplesning på norsk av visse deler av den oversatte boken;  del 1 | 2utdrag | 3 utdrag | 4 utdrag | 5 utdrag | 6utdrag

engelske; mp3 files from his book as audio/up-reading:  part 1 extract | part 2 extract | part 3 extract  

found also  temporary/online,  the whole book-audiofile - lasting MANY hours,  copy here that this above is cuts from

underbyggende dypstudiestoff for å forske på de høyere dimensjoner, som vi "er i" på andre siden og  der stoffet er så lett formbart at det umiddelbart skaper omgivelsene. Og de kollektive tankerverdener der disse altså skaper REELLE OG "faste plan" som er virkelige nok når kroppen er dannet av samme vibratoriske stoff /materie og oppleveren er på samme plan/ vibrasjon/frekvens

Svensk tekst på: En upplevelse från den ANDRA SIDAN om Anita Moorjani- lenger ned på siden her.

Book Review; (svensk + dansk under)

Anita Moorjani’s book, “Dying to be Me: My Journey from Cancer, to Near Death, to True Healing”

This book-review is written by Cheryl Fracasso

Anita Moorjani’s (2012) book, Dying to be Me:My Journey from Cancer, to Near Death, to True Healing, is a compelling story about healing that will mystify the most openminded reader, while perhaps even rocking the near-death experience (NDE) community to the core. In fact, when this book was first brought to my attention I had yet to see why this book stood out, compared to many others written by near-death experiencers (NDErs), and was hitting popular media circles globally.

Upon glancing at the first page it became abundantly clear why, and in fact, I was so intrigued that I did not put the book down until I finished it later that same day. Why, you may ask?

 Moorjani shares an amazing story about healing and completely recovering from end-stage cancer—something only rarely heard of that continues to mystify the team of medical doctors responsible for her care (and all other medical doctors who reviewed her records).

The incredible journey begins on February 2, 2006 when Moorjani was rushed to the emergency room, and was only given a few hours to live due to organ failure from lymphoma cancer that had been eroding her body since her initial diagnosis in 2002. While in the hospital gasping for what everyone thought were her last few breaths, Moorjani went into a coma, which is when she had her NDE.

 During her NDE, Moorjani described having many profound experiences and realizations, including coming to understand how and why she developed cancer to begin with. She claimed she was given a choice to live or die, and that if she chose to return to life not only would she be completely healed from cancer, but she would have the opportunity to touch tens of thousands, if not hundreds of thousands, of lives. Moorjani chose life.

To fully appreciate Moorjani’s journey, she cleverly presents her story in three main parts. The first part overviews her childhood and how she grew up (which sets the stage for how and why she believes she developed cancer later in life). The second part reviews her NDE in depth, and the third part concludes with what she has learned about cancer and illness in general from her NDE. As we briefly journey through each of these chapters, I want to point out that my brief overview cannot do Moorjani’s story justice, as the book is full of rich material page after page that can only be truly appreciated by thoroughly reading her story firsthand.

The book begins with a foreword written by Wayne Dyer, who is a well-known best-selling author and lecturer in the domains of spirituality, healing, and growth (to put it generally). After Dyer’s compelling account of what he called “Divinely orchestrated coincidences” (p. ix) that led him to meet Moorjani, he provides a touching account of how her story is a love story. In Dyer’s own words:

 This is a love story—a big, unconditional love story that will give you a renewed sense of who you truly are, why you’re here, and how you can transcend any fear and self-rejection that defines your life.

Anita speaks with candor about cancer, explaining why she believes she had to go down this treacherous road in her life, why she feels she was healed, and why she returned. And make no mistake about it, her life’s mission is in a very big way reflected in the fact that you’re about to read her report of this experience…and that I’m so involved in helping to get this crucial message out to the world. (pp. ix-x)

 Following this, Moorjani provides a brief introduction to her story, while making it clear to the reader that it is not necessary to have an NDE to heal, and that her story is not meant to be a set of step-by-step instructions that can be followed for others to attempt to heal from illnesses and diseases such as cancer. Rather, she emphasizes that it is only her intention to share her own emotional and psychological triggers that she believes contributed to her getting cancer, so that others can learn from this, and perhaps prevent getting sick in the first place.

 Part 1 titled “Seeking the Right Way” consists of chapters 1 thru 6 that recapitulate Moorjani’s early life, and many struggles she endured being immersed in three different cultures. Born in Singapore, yet ethnically Indian with her parents originating from Hyderabad Sindh, when she was two years old her parents moved their family to a British colony in Hong Kong.

From an early age Moorjani described balancing the mix of these cultures. At home, her family spoke their native Sindhi language while practicing the Hindu way of life, yet she learned Cantonese to be able to immerse with the locals in Hong Kong, who were predominantly Chinese.

Moreover, Moorjani and her brother attended a private British Catholic school, where the teachings were in English.

 In Chapter 2, Moorjani describes noticing that she was different from her classmates at the age of seven when she began to experience the impact of cultural and religious differences for the first time. Attending a Catholic school, her classmates began to ask why she did not attend church on Sundays. When she tried to explain that her family was Hindu and that they attended the temple on Monday, she was met with disregard and was informed that she would not get into “heaven” when she died unless she went to church and prayed to God every Sunday. The nuns also conveyed this same message.

 Terrified by this thought, Moorjani states she spent her time lying awake at night consumed by fear and anxiety, afraid that if she went to sleep that God might come for her, and that she might go to hell because she was not baptized. To compound things even further, Moorjani describes being bullied at school because she was a practicing Hindu, and for the first time in her early life she began to wonder where she really belonged. She had no friends, was not understood by others, and was constantly teased. Once her parents learned about this, they transferred her from the Catholic school into a public school.

 However, the bullying continued. In her own words:

Such behavior made me feel lonely, sad, and dejected, but I held back my tears in public and cried into my pillow when I was alone in my bedroom at night. I didn’t even want my parents to know I was being bullied because I didn’t want them to think of me as a problem. After all, they’d already made me change schools once, so I kept pretending that I was adjusting well and was really happy. (p. 19)

 It was during these early years that Moorjani describes wanting to denounce her Indian heritage,and to simply be more like her classmates so that she could fit in.  

Chapter 3 describes continual identity struggles as she grew older, because being raised in the traditional Hindu culture came with expectations. Namely, that she marry the appropriate man and be the appropriate Hindu, subservient wife. Moorjani describes feeling deeply unhappy about this, as she had dreams of wanting to go to college and making a career for herself. However, with her family deeply immersed in the Hindu community and traditional ways of life, she was introduced to several potential suitors, none of whom she felt she could measure up to. Although she was engaged to one, she called it off at the last minute since she felt she could not live up to his family’s standards. As Moorjani describes it, this left her feeling like even more of an outcast since she was letting down her family and the Hindu community in general. This only reinforced her earlier childhood experiences of never feeling like she belonged or fit in anywhere, and her name did somewhat become tarnished in the small Hindu community for calling off the engagement.

 In Chapter 4, Moorjani writes about  meeting her true love, Danny Moorjani, while expressing that she finally felt accepted, unconditionally loved, and understood for the first time in her life.

 

 “Diagnosis of Fear” 

succinctly summarizes Chapter 5, where she reflects on her diagnosis of lymphoma cancer  on the fateful day of April 26, 2002. As Moorjani struggled with her diagnosis and various treatment options, Chapter 6 takes the reader on a moving journey through her fear-driven attempt to research everything she could about holistic health and well-being, including Eastern healing systems. She describes watching her best friend Soni die of cancer as well as a family member, and states that she was terrified of the dismal quality of life she had watched her loved ones go through up to the last day of their lives. Moorjani tried everything—Chinese herbal remedies, prayer, meditation, hypnotherapy, and even quit her job to travel to India to immerse herself in Ayerveda healing systems.

However, once she returned to Hong Kong, she found herself very confused about some of the treatment modalities which had conflicting messages. For example, Traditional Chinese Medicine, which was predominantly practiced in Hong Kong, encouraged eating meat—especially pork. However, Indian healing systems encouraged a vegan diet, and discouraged eating meat of any kind—especially pork and beef. To confuse things even further, Western naturopathic systems discouraged eating sugar and dairy products, and in fact viewed these foods as feeding the growth of cancer cells, while Ayerveda had opposing views and encouraged dairy and “sugar and sweet” foods as a necessary part of a balanced diet.

Subsequently, Moorjani describes becoming very stressed about food, and after making a slight recovery during her time in India, started to go downhill when back home in Hong Kong, leading to her being on her deathbed in 2006.

 

Part 2 is titled “My Journey to Death…and Back,” consists of chapters 7 thru 14, which describe her NDE in detail, as well as her quick recovery in the hospital. This section may be of particular interest to any physicians since it includes details of her terminal prognosis, as well as several doctors’ reactions to her unexplained recovery.

Chapter 7 highlights details of Moorjani’s condition upon being rushed to the hospital, where she went into a coma on February 2, 2006. A doctor told her husband, “Your wife’s heart may be beating, but she’s not really in there. It’s too late to save her (p. 60).” While Moorjani lay there in the end stages of her life, her organs were slowly shutting down, and so was what used to represent any sort of life in her frail body. She was now hooked up to an oxygen tank, was choking on her own fluids filling up in her lungs, was severely malnourished, and because her body was so weak, she was not strong enough to undergo any surgical procedures that might alleviate some of her suffering.

Moorjani recollects what the doctors told her husband later that day:

There is nothing we can do for your wife, Mr. Moorjani. Her organs have already shut down. She has tumors the size of lemons throughout her lymphatic system, from the base of her skull to below her abdomen. Her brain is filled with fluid, as are her lungs. Her skin has developed lesions that are weeping with toxins. She won’t even make it through the night. (p.63)

 While all of this was occurring to what appeared to be her lifeless body, she describes being in a different place of awareness, free of pain and suffering, and peace beyond what she said can be described. One of the many compelling aspects of Moorjani’s NDE is that she recalled having vivid sensory awareness during this whole time, and was later able to accurately describe all of the medical procedures that took place, along with conversations that took place inside and outside the hospital room. Jan Holden (2009) called this phenomenon apparently nonphysical veridical NDE perception (AVP), which is basically an out-of-body perception that could not have occurred from within the physical body, due to either the visual vantage point and/or the condition of the physical body and impaired sensory awareness.

Moorjani’s reports were also corroborated by others, so this is even more compelling. She also recalled being vividly aware of the emotions that others were feeling, almost as if she had merged with and/or were one with them.

 Details of her NDE are shared in Chapter 8. Moorjani’s NDE is what Ring (1980) would call a deep core experience. Her experience included meeting deceased relatives and friends (her father and best friend who had recently died), having profound levels of knowledge flood her, and many deeply penetrating realizations about consciousness and the oneness with all of life.

In her own words:

As I experienced my biggest revelation, it felt like a bolt of lightening. I understood that merely by being the love I truly am, I would heal both myself and others. I’d never understood this before, yet it seemed so obvious. If we’re all One, all facets of the same Whole, which is unconditional love, then of course who we are is love! I knew that was really the only purpose of life: to be our self, live our truth, and be the love that we are. (p. 76)

In Chapter 9, Moorjani describes coming out of the coma, and the miraculous healing that began to occur in her body. Within two days of coming out of the coma, her organs had started to function again, and much of the swelling caused by toxic build-up had subsided.

Chapter 10 continues to provide details of her remarkable recovery. After six days of coming out of the coma and the intensive care unit (ICU), Moorjani slowly began gaining her strength, and her doctors thought that she was strong enough to undergo a bone-marrow biopsy, since it is common for lymphoma to metastasize to the bone marrow. When the results came back a few days later, her doctors were rather disturbed since they could find no trace of the cancer anywhere. And, her doctors insisted upon more tests, reminding her of the state she had entered the hospital just a few days prior.

 The most baffling test result came a few days later when a lymph-node biopsy was performed. When the radiologist was unable to locate a trace of the cancer, he called her oncologist and stated: “I don’t understand. I have scans that show this patient’s lymphatic system was ridden with cancer just two weeks ago, but now I can’t find a lymph node on her body large enough to even suggest cancer (p.89).”

 Moorjani describes smiling to herself, as she already knew she had been healed of cancer, due to knowledge given to her during her NDE. But, her oncologist insisted that some type of lymph node be found to biopsy because “cancer does not just disappear like that (p. 90).”

 Chapter 11 is eloquently titled “Lady, Whichever Way I Look at It, You Should Be Dead.” For physicians, this chapter is a must read! It conveys the utter confusion of her team of doctors, as well as several other physicians who reviewed her medical records. Literally, there was no trace of the cancer to be found and not a single doctor could explain how this could have occurred.

Chapter 12 provides a touching overview of her new lease of life, as well as how she continued to try to integrate parts of the NDE into her new life.

Chapter 13 highlights how her views on life radically changed, and some of the integration issues that came along with this.  

Moorjani stated she was no longer attracted to a lot of her previous social circles, was not driven by the desire to obtain money, no longer feared illness or death, and realized how her previous way of life was deeply misaligned. Chapter 14 goes on to describe her healing as her body gained back physical strength, while still trying to integrate the NDE into her life. It was on her birthday, March 16th that she checked her email and realized a series of synchronicities had taken place that would point her towards her new life purpose.

Wayne Dyer had somehow heard about her story, and had insisted that Hay House publish her story. Little did Moorjani know at the time, but Dyer had also been talking about her story on his public broadcasting show. Through a series of Divine mysteries, Dyer and Moorjani connected, and the book you are now holding is the result.

 Part III is titled “What I’ve Come to Understand” consists of chapters 15 thru 18.

 Chapter 15 overviews Moorjani’s understandings gained from her NDE about why she got sick. To sum it up in one word, FEAR, seemed to be at the root. In her own words:

While I was in that state of clarity in the other realm, I instinctively understood that I was dying because of all my fears. I wasn’t expressing my true self because my worries were preventing me from doing so. I understood that the cancer wasn’t a punishment or anything like that. It was just my own energy, manifesting as cancer because my fears weren’t allowing me to express myself as the magnificent force I was meant to be. (p. 135)

 Chapters 16, 17, and 18 are loaded with spiritual insights and wisdom that Moorjani learned through her NDE that continue to unfold daily. I will save details on those chapters for the reader to browse through, as they are much too profound to cover in this short review.

 As I write, Moorjani is on a book tour and has become something of an international sensation. Her book, less than a month after its publication, became a bestseller, according to the New York Times. It seems clear that Moorjani is primed to become  a leading figure in the NDE movement. In closing, I highly recommend this book to any and all—whether spiritually minded or not, for this book has the capacity to touch all audiences. If you are interested in viewing some of Moorjani’s interviews, those can be found on her website at: http://www.anitamoorjani.com

 

Se også  http://www.youtube.com/watch?v=xDefj8Y-RLU

Hardcover: 191 pages, Publisher: Hay House (March 1, 2012), Language: English, ISBN-13: 978-1401937515

read online, many pages from the Google-book-site on this book of A.Moorjani.

 

Anita Moorjani - 'Dying To Be Me' - Interview by Renate McNay on  https://www.youtube.com/watch?v=7jFN9XQeEn4

down about Book Review; Anita Moorjani’s book, “Dying to be Me: My Journey from Cancer, to Near Death, to True Healing” på svensk + dansk
En upplevelse från den ANDRA SIDAN
om Anita Moorjani.


ANITA MOORJANI var så svårt cancersjuk att flera av hennes livsviktiga organ hade börjat svikta (multiorgansvikt) och hon hamnade i koma. Läkarna berättade för hennes familj att hon bara hade några timmar kvar. När Anita låg i koma så gick hon över till den andra sidan, men kom tillbaka! Totalt förändrad som person och med en full övertygelse om att hon nu skulle bli helt frisk. Fem veckor senare blev hon utskriven från sjukhuset, utan några spår av cancern kvar.

Läkarna visste inte vad de skulle tro! Cissi Williams intervjuade Anita om hennes otroliga upplevelse.


Inspire: När började den här resan?

Anita: Det började när jag blev diagnostiserad med en typ av cancer; Hodgkins Lymfom, i april 2002.

Det finns olika stadier av den här typen av cancer och när den först upptäcktes var det i stadiet 2a, vilket betyder att det inte hade spritt sig än. Fyra är det allvarligaste stadiet. A betyder att det inte finns några andra symptom och betyder att det även finns andra symptom. I början kunde ingen se att jag var sjuk, men på fyra år förvärrades det så pass mycket att på slutet hade cancern utvecklats till 4b-stadiet. Min bästa vän hade också cancer under den här tiden och det triggade igång en djup rädsla inom mig, för jag såg hur hon blev successivt värre.

När hon till slut dog så kände jag att det var ett tecken på att jag också skulle dö.
Min cancer spred sig genom hela min kropp och jag började tyna bort. Till slut orkade inte min kropp längre och en februarimorgon 2006 bad jag en av sjuksköterskorna om lite extra morfin för jag mådde så dåligt. Jag vaknade aldrig upp efter det och mina organ började svikta. Jag gled in i ett komatillstånd.

Läkarna berättade för min familj att jag bara hade några timmar kvar.
Under hela den här tiden när jag låg i koma var jag helt och fullt medveten om vad som pågick runtomkring mig. Jag hörde vad läkarna sade och var medveten om min familj som satt vid min sida.

Jag var till och med medveten om vad som pågick runtomkring min bror som just då befann sig i Indien, så långt, långt bort från mig. I samma takt som min medvetenhet expanderade började jag må bättre än någonsin. Ingen smärta och jag hade en sådan otrolig klarhet och högre medvetenhet inom mig. Det kändes som att jag var i ett inre tillstånd av total kärlek, en fullkomligt kravlös kärlek. Det “I samma takt som min medvetenhet expanderade började jag må bättre än kändes som att jag hade kommit hem, att jag var älskad bara för att jag fanns och inte för att jag hade gjort eller uppnått någonting.

“Det kändes som att jag hade kommit hem”.

Inspire: Det måste ha varit en otrolig upplevelse!
När jag läste om det i din bok Dying to be me (Hay House) så beskriver du det som att du totalt förenades med den här fantastiska kärleken och kunde se hur vi alla är sammanflätade.
Kan du berätta lite mer?
Anita: Min medvetenhet fortsatte att expandera och expandera och jag började känna det som att min medvetenhet började flätas samman med alla andra. Jag förstod att vi alla är en och att det inte finns någon tid eller rum. Mitt fokus följde vad jag än blev medveten om och jag kunde se hur till och med en liten pojke som mobbade mig på lågstadiet, också var en del av min livsfläta. Jag kunde se hur allt jag hade upplevt hade hjälpt mig att bli den jag var just då och hur allting hörde ihop. Jag kunde se att jag var en tråd i den stora Livsflätan, en färg, och även om jag bara var en tråd, så behövdes just min unika tråd för att skapa det sammanhängande mönstret. Vi är alla en tråd och vi behövs allihop. Alla jag hade mött hade blivit påverkade av just min tråd, precis som jag hade blivit påverkad av dem och även pojken som mobbade mig var en del av det här livsmönstret. Jag kunde även se att livet inte gick ut på att vi hela tiden skulle oroa oss, utan var istället menat till att vi skulle uppleva mera glädje, kärlek och harmoni.

Inspire: Vilken insikt! I din bok skrev du även att när du var i det här tillståndet så upplevde du samtidigt dina tidigare liv och du kunde se hur du och din bror hade varit syskon även i ett annat liv. Kan du berätta lite mer om det här?
Anita: Det var helt otroligt, för i det här tillståndet så fanns inte tid och rum, som det gör här i vår fysiska verklighet. Där upplevde jag någonting så fort jag tänkte på det, oavsett om det handlade om det här livet eller inte. Jag kunde se att min storebror hade varit min lillebror i ett tidigare liv och när jag upplevde det livet, så var det som att det hände nu...
 

 

At dø for at leve

af Anita Moorjani


Forlaget Det Blå Hus  2014
270 sider – kr. 300


Jeg har læst mange bøger om nær-døds-oplevelser, men denne er alligevel lidt speciel, dels fordi den er meget velskrevet, dels fordi den giver et levende indblik i forfatterens liv, hendes verden og måde at tænke på både før og efter.


Hun er født af ret velstillede indiske forældre (hinduer), er opvokset i Hongkong og har gået i katolsk skole. Efter fire års kræftsygdom hvor hun har prøvet alt muligt alternativt, da der ikke længere er noget håb om overlevelse, falder hun i en dyb koma (2/2-2006), som varer i 30 dage.


Herunder oplever hun det, som også andre nær-døds-oplevere har beskrevet.
Det første, hun oplever, beskriver hun således: ”Du godeste, jeg har det fantastisk! Jeg er så fri og let. Hvordan kan det være, at jeg ikke længere mærker smerterne i kroppen? Hvorfor er jeg ikke spor bange? Hvor er al min frygt blevet af? Åh, hvor fantastisk, jeg kan ikke længere finde frygten.”


Og lidt senere: ”Åh, jeg er ved at dø! Er det sådan, det føles? Det er slet ikke, som jeg havde troet. Det føles så smukt, fredfyldt og roligt .. og omsider føler jeg mig helbredt.”


Hun kan følge alt, hvad der sker omkring hende, ja hun ser endda sin bror sidde i en flyvemaskine på vej hjem fra Indien for at sige farvel til den døende. Men hun føler sig mere levende end nogensinde og skriver:
”Jeg følte mig fuldstændig badet i ren betingelsesløs kærlighed. Den gav mig følelsen af at høre til, som om jeg endelig var nået frem efter alle disse års kamp, smerte, bekymring og frygt. Omsider var jeg kommet hjem.”
Fristelsen til at blive i dette ”lykkeland” var stor, men hun måtte vælge. Valget bliver dog lidt nemmere, da hun får en slags åbenbaring om, at hun vil blive helbredt, når hun vender tilbage til sin krop. Hun skriver (s. 120): ”Selv om jeg til enhver tid havde et valg, blev jeg også klar over, at der var noget mere, en følelse af, at der var et formål med mig, jeg endnu manglede at indfri.”


Hun får besked om at vende tilbage og leve uden frygt, og hun bliver klar over, at det var frygt der skabte hendes kræftsygdom. Hendes oplevelse på ”den anden side” betyder, at hun bagefter bliver et helt andet menneske.
Hun får en kærlighed til naturen og medmenneskene, som hun aldrig før har følt, for nu føler hun sig forbundet med alt og alle, som en del af det kosmiske netværk. Al frygt er forsvundet, og hun ser livet med nye øjne, ja hun er i stand til at elske sig selv uden at være det mindste selvisk.


I dag rejser hun som en berømthed rundt i hele verden og fortæller om sin oplevelse og om, hvad hun lærte af den. Og selv om det kun er en mindre del af den kosmiske sandhed, så er en sådan bog og fortælling med til at få en del mennesker til at indse, der findes en større virkelighed, og måske føre til de begynder at søge efter mere åndelig viden.


Bogen har forord af Wayne W. Dyer.

anmeldt af Ruth Olsen, redaktør af bladet IMPULS i dk. Billigste udg.fundet af bogen link



Interview with Anita Moorjani – Part 1:
http://www.soullove.com/interview-with-anita-moorjani/

 

 

Radio communication with the other side (Rampa wrote already 40 years ago that this was made possible,and would be more known in the "coming ages", but are still  kept secret -  among other reasons, because the church, and its hidden and open power,  is afraid of loosing this power when it be known that afterlife is not just as they learn ! And the academics who controls the world's media, believe that life occurs/arises in the "head" and such disappears forever when the body dies. But the Tibetans knew the truth about this - already in "the middle ages" !)

CALLING EARTH • A rough-cut documentary-in-progress about communication with the deceased through modern electronic technology. (Parts 1 through 9 of 11, so far)

Produced, Directed and Edited by Dan Drasin.

Music Courtesy of Harold Moses, James Crocker, Mitchell Covington and John Rowcroft

FOREWORD • Because the conscious survival of physical death makes no sense in terms of our materialistic "19th-century" scientific paradigm, Western science is only now beginning to play catch-up in this arena. So please don't take this documentary as the final word. A decade hence we may well look back on this type of research as primitive, but for now it's a start. Just try it on for size and see what you think, keeping in mind that a documentary film can only scratch the surface of any subject. We hope you enjoy it.

Associate Producer: Tim Coleman • Camera: Dan Drasin and Tim Coleman • Special thanks to Leslie Kean and Jolyn O'Hare • Editorial Services: Tim Coleman and Boris Zubov • Interim Narration by Dan Drasin • Dedicated to the memory of Jane Kimbrough • © 2012, 2013 by Daniel Drasin • Produced for free, educational viewing only. Unlicensed materials are included under applicable Fair Use provisions.



 
 Home   ufokontakter  english ufo cases  Martinus   kanaliserte LobsangRampa  coverups  kosmiske ideer  åndelig visdom  lydforedrag