TRÅDLØS OVERFØRING AV VANN ------------------------------------------------------------------------------------------------- Apparatet virker ved frekvensmessig opptransformering av vannmolekylet ved omvendt NMR. Vannmolekylene transformeres opp til energiplan 2 hvor det er sendbart. Systemet består av en sender og en mottagerboks som hver har en antenne. I motsetning til den vanlige teleportasjons maskinen kreves det her et mottakerkammer for å få inn vannet. Senderen består av en anordning hvor en har en 100 watt radiosender på VHF eller UHF båndet. En bør derfor ha fri sikt for overføringen. I tillegg må en ha en signalierings sender hvor frekvensen skal ligge minst 100 MHz under hovedfrekvensen, og effekten max en tiendedel av hoved effekten. Signalerings kanalen er viktig for signalering av vanntrykket i mottakerdelen til senderdelen for at ikke mottaker kammeret skal sprenges. Senderen kobles til et normalt vannrør med 10 kilos vanntrykk. Vannet går så til et omformingskammer. Inne i dette kammeret befinner det seg pregningsenheter for å danne et frekvensbilde som fjerner gravitonene fra vannmolekylets polytroner. Prinsippet virker ved omvendt NMR. Ved NMR kan en få bilde ved endringer i kvarkenes (subatomenes) spinn etter at disse er blitt utsatt for elektromagnetisme. Hver atom vil da sende ut en bestemt frekvens avhengig av grunnstoffet. Vann vil således sende ut 4 frekvenser. En Frekvens for Oksygen, en for hydrogen samt summen og differansen av Oksygen og Hydrogen frekvensen. Ved omvendt NMR sender man de riktige frekvensene inn i vann molekylet, men med en spesiell fasedreining slik at kvarkene (subatomene) blir påvirket på en slik måte at polytronenes gravitoner blir utfelt. Det som skjer da er at stoffet forsvinner fra energiplan 1 og blir kun tilstede på energiplan 2 (Philadelphia eksperimentet). Da blir vannet sendbart utfra en antenne. Apparatet skrus altså på. Vannet går da inn i transformasjons kammeret. Luften i kammeret tappes ut via en lufteskrue slik at hele kammeret fylles med vann. Når vannet har fått samme trykk som det i vannrøret, sendes det et signal til computeren i senderen fra transduceren i transformasjons kammeret, og senderen er nå klar. Nå skjer det ikke noe mere før mottakeren skrus på. Når dette skjer, sender mottakeren et signal til senderen via signalerings kanalen. Nå aktiverer senderen radiodelen med 100 watt utgangseffekt. Denne opptrer som en bærebølge med ekstrem spektral renhet. Det er ingen modulasjon av denne bølgen, da den skal tjene som bærebølge for vannet som skal overføres samtidig høyere opp på energidimensjonen. Når hovedbærebølgen mottas av mottakeren, går signalet via en sirkulator til en regenerativ oscillator. Denne oscillatoren låser seg eksakt til samme frekvens og fase som det motatte signal. Dette signalet forsterkes opp til 100 watt før det sendes ut fra mottakeren. Feltet mellom mottakeren og senderen blir nå helt harmonisert. Dermed oppstår det en virtuell kanal mellom sender og mottaker på et høyere plan. Idet feltet fra sender og mottaker er fasemessig synkronisert (dette detekteres av en PLL krets i mottakeren), sender mottakeren et klarsignal til senderen. Dermed settes det elektromagnetiske frekvensbilde for omvendt NMR på i sende kammeret. Vannet transformeres nå opp til energiplan 2, og blir ledet gjennom en høyenergikabel til en høyenergi synkroniserings mikser. Her blir vannet harmonisert med hovedbærebølgen på energiplan 1. Denne bølgen trekker nå vannet ut fra antennen med lysets hastighet igjennom den virtuelle kanal (som en her kan si befinner seg i en annen dimensjon). Både vannet og bærebølgen blir nå mottatt av mottaker antennen. Høyenergibølgene blir behandlet i en høyenergi felt lock mekanisme før de går igjennom en høyenergikabel til et retransformasjons kammer. Dette kammeret har et frekvensbildet som er likt med sendekammeret, med den forskjell at de fasemessige forhold er motsatt. Dette fører til at vannet blir nedtransformert fra energiplan 2 til energiplan 1. Vannet strømmer nå inn i mottakerkammeret som er koblet til en alminnelig vannkran. Så lenge kranen står oppe strømmer nå vannet ut med samme trykk som det har på sendersiden. I det vannkranen lukkes bygges trykket opp i motakerkammeret. Når trykket er det samme som på sendersiden, sender mottakeren et signal til senderen som stopper overføringen. Hadde den ikke gjort dette ville vanntrykket i mottakeren ha bygget seg opp slik at mottakerkammeret hadde sprengt. Hvis ikke nytt vann tappes på 15 sekunder, kobles også bærebølgen ned. Under overføringen sendes bare rene vannmolekyler, da bare disse passer til det omvendte NMR frekvensbildet. Er vannet forurenset vil de forurensende stoffer bli igjen på sender stedet og bli utfelt fra senderkammeret der. Sender en saltvann vil en derfor motta rent ferskvann. En kan også instruere systemet til å sende tungtvann. Gjør en det blir bare Deuterium molekylene overført, og de vanlige vannmolekylene blir igjen på senderstedet. Hvis en ønsker og sende saltvann, må også frekvensbildet for salt legges inn på senderstedet og mottaker stedet for å kunne motta saltvann. Selve vannet har mulighet til å bli overført med kvadratet av lyshastigheten, men vil her bli overført med lysets hastighet da det er bundet til en radiobølge med dennes forplantnings hastighet. Hvis en begynner og overføre vannet uten at mottakeren er aktiv, vil vannet materialiseres som en tynn dis der hvor feltstyrken til bærebølgen har sunket til ca 1 mikrovolt pr kubikkmeter. Denne disen vil da opptre som et tynt kuleskall med en diameter på ca 10 mil. Det er bare med overføring av store vannmengder en i det hele tatt vil kunne se disen. Ved overføring av små vannmengder vil vannet bli spredt over et så stort område ved materialiserings sonen at det ikke vil merkes. Skal vann overføres til for radiobølger utilgjengelige steder, må det overføres med høyenergi bærebølge. Gjør en dette er det mulig å foreta overføringen igjennom lukkede metall vegger inn til lukkede metallrom. Dette krever en annen konstruksjon, men her vil vannet overføres med kvadratet av lyshastigheten.