Den nåværende teknologi har hittil bare tatt hensyn til fenomener og former i første energiplan. Det er på det rene at teknologiformer som innbefatter flere energiplan og transformasjoner mellom disse vil bli tatt i bruk i en overskuelig framtid. Denne teknologi har hittil vært forbeholdt andre sivilisasjoner i verdensrommet. For å få brukt denne kunnskap på Jorden må det vitenskapelig bilde utvides med ytterlige 2 dimensjoner. De dimensjoner som hittil har vært brukt er, høyde, bredde, lengde og tid. Når det gjelder tidsdimensjonen kan en tenke på denne som en linje som er trukket fra universets sentrum og utover. Vitenskapen konkluderer med en utvidelse av universet. Det vil si at utvidelsessfæren beveger seg utover på tidsaksen med en konstant hastighet. Den avstand mellom denne sfæren og sentrum av universet kalles fortiden, og den avstand mellom denne sfæren og videre utover kalles framtiden. En kan på denne måten betrakte de ashkasiske opptegnelser som befindene seg i rommet mellom sfæren og universets sentrum. Det har falt meg inn at urfrekvensen i universet, som gir opphav til den runde form, (Dette er en form som går igjen i hele universet) består av 3 bølger som står 90 grader på hverandre, hvor 2 av frekvensene står 90 grader på hverandre i de to dimensjoner som utgjør bredde og høyde, samt to frekvenser som utgjør innover høyde og dybde. Det er her mulig at en kan forkorte innoverhøyde mot høyde å bli stående igjen med tre frekvenser. Det åndelige vesen som er Gud for dette universet vil ved hjelp av sin tankekraft ha slått på disse frekvenser i tiden før skapelsen av det fysiske univers. Disse frekvenser vil da ha forplantet seg med lyshastigheten i syvende potens eller raskere gjennom hele det område som er definert for vårt univers. Dette område var fra før fylt med små partikler (mikroider som er den minste partikkel i universet, og som selv utgjør et helt univers i seg selv). I mikroiden møtes det minste og største, atskilt ved hjelp av den syvende dimensjon. Universets ytterste grense var fra før av definert av tankekraften fra det vesen som utgjør superuniversets Gud. Et superunivers er det samme som den minste partikkel mikroiden kvalitativt sett, atskilt av den syvende dimensjon. Den syvende dimensjon utgjør et skille i (størrelsestrinn) mellom de universelle ekspansjoner. Det vil si at vårt univers utgjør en mikroide i et større atomalsk univers, som igjen utgjør en mikoide i en enda større sammenheng osv. Men kvalitativt er en mikroide og et superunivers det samme. Superuniverset består av et meget høyt antall universer av vår type som ligger side om side inne i superuniverset. Den andre delen av superuniverset består av uatomalske univers. Univers hvor stoffet ikke er oppdelt i atomer og molekyler, men utgjør en helhet i seg selv. De atomalske univers og de uatomalske univers er skilt av en sone som kalles vannets vendesirkel. En kan si at universene kan ligge i superuniverset som atomer i et krystall. Tilbake til vårt univers. En kan si at de opprinnelige frekvenser fylte rommet så og si straks som en stående bølge. Derved var det fysiske rom og den fysiske tid skapt. Med fysisk menes i denne sammenheng energiplan 1 (fra elementærpartikkel og oppover). Den fysiske tid utgjør her avstanden mellom for eksempel to bølgetopper i den opprinnelige stående bølge. Denne bølge eksisterer såklart enda. Nå ble det lagt inn AM modulasjon i denne opprinnelige bølge. Det vil si styrkeforandring i takt med en lavere frekvens. Når en blander to signaler får en fire frekvenser. Den første frekvens er her den opprinnelige bærebølgen. Den som opprettholder rom og tid. Den andre frekvens er her en syklisk styrkevariasjon i den første frekvens. Denne skyldes også tankevirksomhet av dette universets Gud. Den tredje frekvens er den første minus den andre og den fjerde frekvens er den første pluss den andre. Dette prinsippet om at en alltid får to svingprodukter når en blander to frekvenser. C=F1-F2 og D=F1+F2. Er grunnen til at det fysiske univers gjennomsyres av polaritets prinsippet. Som for eksempel lys/mørke, elektrisk pluss minus, magnetisk nord og sydpol, mann og kvinne, sorg og glede, ying og yang osv. I denne modulasjonen er det en mengde variasjoner og frekvenser. Disse frekvensene kan deles opp i nivåer hvor hvert nivå er produkter av blandingen av produktene i det foregående nivå. Mellom hvert nivå er det en begivenhetsforsinkelse i forhold til det foregående nivå. Det er dette jeg forstår med begrepet retardasjon av den uendelige tankehastighet. Avstanden mellom disse nivåene utgjør universets femte dimensjon, energidimensjonen. De forskjellige nivåene kan kalles energiplan. Det syvende energiplan er da det energiplan som er nærmest grunnfrekvensen. Disse bølgemønstrene som sendes ut i det mikroidiske plan får mikroidene til å klumpe seg sammen i forskjellige mønstre. Det er disse mønstrene som vi tilslutt oppfatter som atomer og molekyler. De forskjellige energiplan kan en si utgjør forskjellige finhetsgrader av materien. Det finnes en naturlov som sier. Naturlige reaksjoner mellom partikler i et overliggende energiplan utgjør naturlovene i det underliggende energiplan. Med partikkel menes et meget komplisert frekvensbilde som er dannet av de to svingproduktene C=F1-F2 og D=F1+F2 mellom to andre frekvensbilder i energiplanet over. Dette er grunnen til at når en sender et foton med høy nok frekvens gjennom et magnetfelt, slik at det omdannes til partikler, alltid får 2 partikler med motsatte egenskaper. Feks elektron og positron. I det syvende energiplan dannes det reseptorpartikler for tanke (mentalt stoff). Dette stoffet kan både reagere på dette universets Gud og vesener som er skapt på lavere energiplan. Disse partikler danner ved hjelp av tankene til Gud og alle andre levende vesener de bølgemønstrene som danner de lavere energiplan, og dermed til sist det fysiske univers. Det som vi kaller et vesens sjel er kvalitativt skilt fra den materielle skapelse, men denne har den egenskap at den kan sette mikroiden i svingninger og derved danne den fysiske manifestasjon. Den innerste sjel er en fragmental del av Gud, og er bundet sammen med Gud på et enda høyere plan enn bølger i det mikroidiske mønster. Den femte dimensjon (energidimensjonen) kan påvises med det faktum at rødt lys uansett effekt ikke kan rive løs elektroner fra en metallplate i vakuum, mens blått lys selv om effekten er lavere kan makte dette. Dette på grunn av at blått lys ligger høyere opp på energidimensjonen en rødt lys.