UTFYLLENDE OPPLYSNINGER ANGÅENDE SUPERUNIVERSET: ------------------------------------------------------------------------------------------ Dette er en supplerende informasjon til den det ble undervist om på Antrovis sine kurs. Det lys vi ser på det fysiske plan er ikke lys og speilinger fra andre kosmos. Det fysiske lyset bøyer seg i henhold til rommets krumming og er derfor innestengt i kosmos. Energi utveksling på det fysiske plan mellom vårt kosmos og et annet kosmos i superuniverset kan skje igjennom sorte hull og kvasarer. Det forekommer også legemer i kosmos som ikke er oppdaget av jordisk vitenskap enda som kan gjøre dette gjennom elektromagnetiske ITM soner. Et sort hull er en ITM sone som er skapt av naturen selv. Når materien nærmer seg et sort hull, slites den i stykker til sine minste bestanddeler av de voldsomme tidevanns kreftene. Etter at materien har passert begivenhets horisonten, transformeres den opp et energiplan (den mister sine gravitoner). Deretter blir den transportert igjennom en energikanal i hyperrommet som er skapt av den store hensikten. Transporten skjer ved at frekvens strukturen til materien blir modulert inn på en bærebølge tilhørende et enda høyere plan. Disse bærebølgene går på samme måte som "radiolinjer" mellom nodene i universet. Disse nodene kan være sorte hull, kvasarer, tordenværspumper osv. Type av energi som blir brukt som bærebølge avhenger av transport behovet. Skal materien transporteres til et annet sted i samme kosmos brukes en energi som er passende for dette. Skal materien transporteres til et annet kosmos brukes en energi på et så høyt energiplan at den kan passere transkosmisk. Dette systemet settes opp av den store hensikten for å balansere materien i kosmosene. Transporten mellom kosmosene kan bare foregå langs samme fargestråle i superuniverset hvis inngangsnodene er sorte hull. Den kan ikke foregå til den antimaterielle delen av superuniverset. Den antimaterielle delen har sitt eget system. Transport av materie fra selve Jorden foregår igjennom det som kan kalles en tordenværspumpe. Dette er en spesiell tornado som dannes av det elektriske feltet i meget kraftige tordenvær. Inne i denne pumpen dannes det et så sterkt elektrisk felt at materien transporteres opp på energiplan 2 på lignende måte som i et svart hull. Her er imidlertid forskjellen at den materielle strukturen ikke ødelegges slik den blir i et sort hull. En tordenværspumpe kan transportere materie imellom de forskjellige fargestrålene i superuniverset. Den kan også transportere materie imellom den antimaterielle del og den materielle del av superuniverset. En planet i superuniverset dette foregår på er Jordkloden. Hvert superunivers har slike planeter. På andre planeter i vårt superunivers kan det forekomme at tordenværspumpen kan transportere materie imellom max 3 fargestråler. Tordenværs pumpen på Jorden kan imidlertid transportere materie til alle 12 fargestråler. Tordenværspumpene på alle andre planeter i vårt superunivers kan transportere materie til Jorden. På Jordkloden oppfattes dette som at det kan regne med mystiske dyrearter fra klar himmel osv. På denne måten er livsformer fra mange planeter i superuniverset overført til Jorden. Dette er noe av forklaringen på at det plutselig har dukket opp nye dyrearter som ikke passer inn i evolusjons teorien. Disse blir gjerne oppfattet som mutasjoner. Ting som blir suget opp av våre tordenværspumper, kan bli transportert til andre planeter. For å kunne oppfatte lys fra andre kosmoser i superuniverset må dette lyset ha en energidimensjon større enn mentalplanet. Det vil si fra femte energiplan og oppover. I verdensrommet finnes det som tidligere beskrevet legemer som i tillegg til sorte hull kan transportere materie. Disse virker ikke ved tyngdekraft men igjennom elektromagnetisme. Disse kan transportere materie til kosmoser på 2 andre fargestråler i tillegg til den fargestråle de selv ligger på. Disse kan heller ikke transportere materie til den antimaterielle del av superuniverset .Enden av tunnelen til et sort hull kan være en kvasar. Her transformeres materien ned et energiplan slik at den kommer ut som stråling i vårt kosmos. Det finnes også legemer ukjent for Jordisk vitenskap hvor materien kommer ut som fortynnede gasser. Det finnes tilslutt legemer hvor hele materielle gjenstander kan komme ut. Hvis du kan nøytralisere tyngdekraften rundt et fartøy kan dette kjøre igjennom et sort hull uten å bli ødelagt. Det kan da komme ut igjennom en kvasar. Visse typer fartøy lager "kunstige sorte hull" rundt seg selv. Dette er kraftfelt som har de samme høyenergetiske egenskapene med hensyn til interdimensjonal transport. De kan da hoppe fra et sted til et annet i universet uten at det bruker noen tid på å tilbakelegge distansen. Dette prinsippet brukes blant annet av Pleiadeboerne. Prinsippet brukes blant annet i romskipet til Semjase. Det gamle romskipet hennes var slik at det først måtte akselerere opp til lysets hastighet før det kunne hoppe igjennom hyperrommet. Det brukte derfor 7 timer på romferden fra Pleiadene til Jorden. Det meste av denne tiden gikk med til å akselerere skipet opp til lyshastigheten, samt å bremse skipet ned igjen fra denne etter spranget. Det nye romskipet hennes kan foreta spranget uten å først måtte akselerere opp til lyshastigheten. Derfor bruker det bare 7 minutter på å tilbakelegge distansen til Jorden. Det meste av denne tiden er å få romskipet ut i verdensrommet, samt selve landingsprosedyren. Kosmoset har noe en kan kalle for en maksimal mangfoldighetsfaktor. Mangfoldighetsfaktoren regnes ut ved å bruke antall energier i dette tilfelle 12 og også 12 11 12 = (12*10) = Mangfoldighets faktor = 1,2 billioner. bruke grunntallet som eksponent. Dette gjør at en får en mangfoldighetsfaktor på 1,2 billioner for vårt kosmos. For kosmoser tilhørende en prubunsisk substruktur vil disse ikke ha noen indirekte kobling til alle 12 farger (se om substrukturer senere i skrivet). I et slikt kosmos kan for eksempel bare 7 farger være aktive. I det tilfellet ville mangfoldighets faktoren bli 7 6 7 = (7*10) = Mangfoldighets faktor = 7 millioner En planet tilhørende dette kosmoset ville ha en mye fattigere natur på sitt fysiske plan enn for planeter tilhørende vårt kosmos. I dette kosmoset ville hvert solsystem bare ha maksimalt 7 planeter. Den laveste substrukturen i vårt superunivers har bare 5 farger aktive. Dette gir en mangfoldighets faktor: 5 4 5 = (5*10) = Mangfoldighets faktor = 50000 Dette kosmoset har en ekstrem lav mangfoldighets faktor. Her kan hvert solsystem kun ha 5 planeter. For slike kosmoser som er nevnt her vil omorganiseringen av superuniveret innebære en mye større forandring enn i vårt kosmos siden vi i utgangspunktet har en kobling til alle 12 farger. Mangfoldighets faktoren i slike kosmoser blir automatisk 1,2 billioner ved sammensmelting. Dette innebærer igjen at antall planeter i hvert system øker fra 5 til 12 osv. En kan da tenke seg hvor store forandringene vil bli for disse kosmoser. Den riktige betegnelsen på et slikt kosmos er halvkosmos eller delkosmos. I vårt kosmos innebærer en mangfoldighetsfaktor på 1,2 billioner at materien kan anta maksimalt 1,2 billioner utrykk for variasjoner i en form. Eksempel: Det kan danne seg maksimalt 1,2 billioner forskjellige typer snøkrystaller. Siden galaksen er den største grunnleggende struktur før selve kosmos vil antallet galakser gjenspeile mangfoldighets faktoren. Det vil derfor maksimalt kunne være 1,2 billioner galakser i vårt kosmos. Dette tallet vil opptre når vårt kosmos er fullt ut ferdig med sin utvikling. Dette tallet for galakser finnes som eteriske former på energiplan 2. Ikke alle disse har materialisert seg på det fysiske plan enda. Jeg vil anta at på det nåværende tidspunkt vil det finnes ca mellom 500 og 700 milliarder fysiske galakser i vårt kosmos. Hvis kosmoset ikke går inn i 8 talls bane men fortsetter nedover på den antimaterielle halvkule på vanlig måte, vil alle 1,2 billioner galaksene ha realisert seg fysisk like før kosmoset blir suget inn i midtkanalen ved superuniverset sydpol. De forskjellige mellomtrinn mellom galakse og stjerne utgjør ikke noe grunnleggende form. For selve superuniverset er forholdet litt forskjellig. Her gjelder mangfoldighets faktoren inne i hver av de fargede strålene. Inne i strålene har vi samme mangfoldighets faktor som for kosmos nemlig 1,2 billioner. Siden mangfoldighet faktoren ikke gjelder mellom de fargete strålene må en multiplisere denne med antall stråler for å få antall kosmoser i superuniverset. Det vil si 1,2 billioner multiplisert med 12 stråler. Dette gir 14,4 billioner kosmoser i superuniverset. Alle disse kosmosene ligger ikke fordelt i skiver bestående av 12 kosmoser. Det finnes eksempler hvor bare 3 kosmoser når ekvator samtidig. Disse understrukturene blir balansert med tilsvarende understrukturer på den antimaterielle halvkule bestående av grupper basert på omvendte komplimentærfarger. På denne måten blir det allikevel balanse i superuniverset. Nå er det i vårt superunivers et overskudd på substrukturer i den antimaterielle halvkule. Når kosmosene antar 8 talls baner må disse substrukturene utbalanseres slik at de blir bestående av 12 kosmoser på et horisontalt snitt. Dette skjer i den nøytrale sonen i superuniverset for materielle substrukturer. Her smelter flere substrukturer sammen til en full struktur .For antimaterielle substrukturer skjer dette på en annen måte. Det skjer ved at bevegelsen til den underste substrukturen holdes igjen slik at den øverste substrukturen kan ta igjen den underste. Når de tar hverandre igjen, smelter substrukturene sammen i de fargestrålene hvor begge substrukturene tilsammen har flere kosmoser. På den materielle halvkule blir den underste substrukturen holdt igjen i den nøytrale sonen slik at sammensmeltingen skjer her. Dette innebærer at visse kosmoser fusjonerer (smelter sammen til et kosmos). Energi overskuddet ved denne sammensmeltingen sendes via en transportkanal til superuniversets midtkanal hvor energien bevirker til nyskapning ved superuniversets nordpol. Vår prubunsiske gruppe har kosmoser på alle 12 stråler så disse forhold gjelder ikke oss direkte. KOMMENTARER TIL MATEMATIKKEN: ----------------------------- 12 I en variant av romsk matematikk eksisterer utrykket 1 = 100 milliarder 12 12 I jordisk matematikk blir utrykket 12 = 8.9161*10 = 8,9 billioner 12 11 I romsk matematikk blir uttrykket 12 = 12*10 = 1,2 billioner 2 I jordisk matematikk blir uttrykket 2 = 4 2 1 I romsk matematikk blir uttrykket 2 = (2*10) = 20 I det forrige skrivet er matematikken basert på romsk matematikk. Denne informasjonen er nedkanalisert gjennom indre samtaler 5/1-1994.