LYSETS HASTIGHET OG INTERSTELLAR ROMFART. --------------------------------------------------------------------------------------- Når et polytron beveger seg med stor hastighet oppstår det en doppler effekt i det's energiplan. Dette medfører at polytronet's svingprodukt forskyves i forhold til andre svingprodukt på planet. Blir doppler effekten stor nok, vil polytronet som beveger seg falle sammen med svingproduktet til gravitonene. Dette vil føre til en masse tiltrekning av gravitoner. En kan da si at massen øker mot uendelig. En kan også si det på den måten at den fysiske gjenstands materiebølgelengde faller sammen med, og kommer i fase med tyngdekraft frekvensen. Problemet kan løses ved motkompensering. Det går i grove trekk ut på (hvis vi har med et romskip å gjøre) å innføre en spesiell type polytroner i romskipet's bau og en annen type i det's akter ende. Disse polytroner består av spesielle subatomer som holder frekvensen av svingproduktet nede i romskipets bau etter som doppler effekten setter inn. Varianten i akter enden holder frekvensen oppe her for å hindre tidsdillitasjon mellom romskipet og hjemmeplaneten. Tidskompenseringen krever også kontroll over visse fenomener på tredje energiplan og høyere. Motkompensasjonen gjør at doppler effekten nøytraliseres slik at romskipet kan passere lyshastighetsbarrieren. Denne metode går under betegnelsen system B her. En annen metode er å bringe hele romskipet opp på energiplan 2. Det vil si å nøytralisere eller fjerne romskipets subatomære deler som gjør at det eksisterer på energiplan 1. Dermed får en automatisk kvadratet av lyshastigheten som øvre grense. Denne metoden er mye brukt. Romskipet er da uregistrerbar på ethvert av de nåværende fysiske måleinstrumenter i humpnap. Metoden setter imidlertid krav til mannskapet's utvikling da dette fører til den samme effekt som at en straks overføres til det høyere etriske plan eller astralplanet. For en som ikke greier å tøyle bevisstheten opp til dette nivå, vil det ikke være bra med denne metoden. Dette fordi vedkommende vil miste bevisstheten umiddelbart når romskipet forflytter seg tilstrekkelig langs den engoniske akse. Når romferden er over må de nødvendige subatomer gjenninsettes. Dette går veldig fort og det vil oppfattes som om romskipet plutselig dukker opp fra ingenting sett fra humpnap. Når romskipet befinner seg i den høyere tilstand er det mulig for det å forsere fysiske hindringer ved å kjøre rett igjennom disse, for eksempel fjell. Det vil derfor være mulig for denne type romskip å nå underjordiske baser uten at det merkes av Humpnap's etteretningsvesen. Det er denne type romskip en ser plutselig forsvinne fra radaren for så like plutselig å dukke opp igjen. Denne type romfart går under interstellar romfart type C. Det finne også andre metoder for interstellar romfart. En av disse metodene er den annulative metode. Ved denne metode forflyttes romskipet momentant fra et sted til et annet uten å måtte tilbakelegge avstanden fysisk sett. Romskipet går da inn i en dimensjon som er tidsuavhengig (Det annulative plan). Fra dette plan bestemmes frekvensbildemessig bestemmelsesstedet, hvoretter teleportasjonen foretas. Ved hjelp av denne metode er det også mulig å forflytte seg både framover å bakover i tiden. En kan si at det annulative rom har sin egen tidsdimensjon uavhengig av alle andre tidsdimensjoner. Denne virker også annerledes. Når du befinner deg her virker det som om du svever i en grå eller hvit tåke. De rent fysiske effekter er forandret. (det er ikke nødvendig å puste og lignende). Du blir ikke fysisk eldre. Tankevirksomheten virker dog, og du kan bevege alle kroppsdeler innenfor det område du befinner deg. Ved hjelp av indre evner eller et apparat kan du forflytte deg øyeblikkelig til et annet sted. Den avstanden du forflytter deg via det annulative rom er avhengig av styrken på en spesiell høyenergikraft. Dess større styrke, dess lengere forflytning. Ved et automatisk annulativt romskip vil en ikke merke i det hele tatt tiden i det annulative rom. (Under et pikosekund). Dette romskipet kan for eksempel forflytte seg i sprang på 1 million kilometer 100 millioner ganger i sekundet. Selve framdriftsmekaninsmen kan virke slik at en kondensator lades opp tilstrekkelig. Deretter trigges en tyristor som fører ladningen fra kondensatoren til en annulativ omvandler som forflytter romskipet Feks 1 million km som følge av ladningen på kondensatoren. Tyristoren kunne trigges av en oscillator på 100 MHz. Det vil si at en forflyttet seg 100 millioner sprang på hver 1 million km pr sekund. Dette tilsvarer en hastighet i overkant av kvadratet av lyshastigheten. Det er ingen grenser for hvor fort en kan bevege seg på denne måten, og metoden går an å bruke både til intergalaktiske romferder og transuniverselle romferder. Ved transuniverselle romferder må den annulative energien være større enn unnslipsenergien fra universet som i vårt univers er 15 Zontal-S. I praksis kan en variere trinnløst både spranglengden og sprangfrekvensen. Sprangfrekvensen bør ligge over 100 KHz for at mannskapet ikke skal merke noe. Et avansert romskip av denne typen er i stand til å se om en på endepunktet av et sprang vil kunne komme ut i samme posisjon som for eksempel en meteoritt og derved kollidere. Dette skjer den ørlille tiden romskipet befinner seg i det annulative rom, da det i denne tilstanden er lett å observere et hvert punkt i universet. Hvis det er fare for kollisjon, sendes det en liten ekstra energi (kompensasjonsenergi) inn i den annulative enhet, slik at spranget går forbi hindringen og ender i et fritt område. Et annulativt romskip vil ha samme kinetiske energi som fra den planeten det startet. Siden planetene har en fysisk hastighet i forhold til hverandre vil det annulative romskip ha et kinetisk energipotensial i forhold til besøksplaneten. Den annulative framdriftsmetode har ingen ting med kinetisk energi å gjøre. Like før landing må en derfor kvitte seg med dette på vanlig måte. En kan lande annulativt, men i det dette systemet skrues av vil den kinetiske energien utlades i en smell som kan sammenlignes med en kollisjon. Oppbremsingen kan her skje ved gravitasjonskontroll eller til og med ved hjelp av en konvensjonell rakett motor. Hvis vektoren til den kinetiske energi peker utenom fysiske hindringer kan en unngå direkte kollisjon ved annulativ landing. Er det kinetiske energipotensialet stort som eksempelvis etter en intergalaktisk romferd. Må en bruke Høyenergibølgemanipulasjons metoden til å kvitte seg med den kinetiske energien. Det er enda en metode for interstellar romferd. Denne metode går ut på at en i hånden holder en walkie talkie lignende gjenstand. Ved å trykke på en knapp kan en ved hjelp av det indre øye få blikk på mottakerstedet og en kan søke ut riktig mottakersted. Ved å holde denne knappen inne, tilføres legemet vibrasjoner som forsterker en's clairvoyance. Når en har funnet stedet trykker en på en annen knapp, og en hukommelse i apparatet registrerer stedet. Deretter regner apparatet ut de annulative koordinater. Når dette er klart gir apparatet beskjed om at alt er klart. En kan da trykke på en tredje knapp, hvoretter en flyttes momentant til det utvalgte sted. Dette stedet kan variere mellom nabohuset og et sted i en annen galakse. På apparatet kan en ha forhåndsprogrammert flere steder. Rett etter ankomst blir en's kinetiske energi utlignet av et høyenergetisk hetrodynfelt på en slik måte at en ikke merker noe til denne. Det er mulig å få indre evner, slik at en kan foreta denne typen romferd uten tekniske hjelpemidler. Interstellar romfart som benytter seg av tidløse sprang gjennom det annulative rom kaller vi for interstellar romfart type A. Det annulative rom er felles for hele superuniverset. Det er derfor mulig å forflytte seg fra et atomalsk til et uatomalsk univers ved hjelp av denne metoden. Energikilden må da være beklimatiserings energi. Modulering av Zontalstrålen ved hjelp av uatomalske vibrasjoner i et uatomalsk krystall.