SIGNALGENERATOREN. ---------------------------------- Signalgeneratoren er en av de viktigste delene i systemet da det er denne som skal lage det elektriske frekvensbilde som skal prege høyenergikraften. Signalgeneratoren er tenkt styrt fra en felles krystalloscillator. For hvert elektrodepar i modulatoren skal det være en PLL krets. Hver av disse PLL kretsene skal være programerbare via en 32 bit's databus. Hver PLL krets har sin egen adresse. Når den riktige adressen ligger på adressebussen, vil en magnetud komparator åpne en tristate buffer mellom databussen og den PLL krets det gjelder. Selve systemet styres av en full 32 Bits mikroprosessor. Det vil være en fordel at denne mikroprosessoren er 4 ganger raskere en signalet fra PLL kretsene. Mikroprosessoren kan godt styres fra samme krystall som PLL kretsene, men da må frekvensen deles på 4 før den brukes som referanse for PLL kretsene. Siden hver PLL krets sin programmerbare frekvensdeler har 32 bit, vil hver PLL krets ha Ca 4,3 Milliarder step. Hvis hvert step her representerer 1 Hz vil den dekke et spektrum fra 1Hz til 4,29 GHz. Jeg har imidlertid tenkt til å sette den maksimale frekvens til Ca 10 MHz. Den maksimale programmerbare frekvens setter jeg til 42,9 MHz. Det vil dermed si at hvert step blir på 0,01 Hz. Frekvensen inn på mikroprosessoren bør dermed være ca 40 MHz. Til mikroprosessoren er det både koblet til ram og romkretser. Til systemet er det også koblet en I/O port som skal kunne kommunisere parallelt med minst 9600 baud med resten av systemet. SOFTWARE FOR SIGNALGENERATOREN. -------------------------------- I romkretsen til signalgeneratoren skal følgende program ligge. 1.Frekvensbilde for akselerering av positivt vendt magnetfelt. 2.Frekvensbilde for akselerering av negativt vendt magnetfelt. 3.Program for synkronisering mellom program 1 og 2 utfra frekvensen til utgangsspenningen. 4.Program for energikontroll. 5.Program for oppstart. Program 1 er for å akselerere magnetfeltet i energispolen når nordpol er opp og sydpol ned. Magnetfeltet vokser dermed raskere i spolen enn den elektriske motstand og andre fysiske faktorer på 1 energiplan skulle tilsi (på grunn av at energi fra 2 energiplan omdannes til å påvirke naturkreftene i 1 energiplan). Program 2 gjør det samme som program 1, med den forskjell at magnetfeltet akselereres når sydpol er opp og nordpol er ned i spolen. Program 3 skal sørge for at riktig frekvensbilde blir satt inn på de riktige deler av den sinuskurve som utgjør den elektriske energi en får ut av maskinen. Dette foregår ved at spenningen over energispolen blir digitalisert av en 16 bit digital/analog omformer. Denne omformeren er koblet til en egen 16 bit mikrocomputer, som regner ut når sinuskurven vender, og som ut fra dette lager kontrollpulser som går til en av interrupt inngangene på signalgeneratorens mikroprosessor. Når denne inngangen går høy, skifter mikroprosessoren til program 2. Hvis ikke denne synkroniseringen virker korrekt, vil ikke energimaskinen virke, da programmene vil motarbeide like mye som medarbeide magnetfeltet i forskjellige faser av sinuskurven, på en slik måte at en hverken ville få tap eller forsterkning i gjennomsnitt. Dette vil si at signalpendlingen i energispolen vil svekkes for 1 energiplan på en naturlig måte. Hvis synkroniseringen derimot virker korrekt, vil magnetfeltet bli forsterket på en hver del av sinuskurven på en slik måte at energivinsten hele tiden er større enn de på 1 energiplan naturlige tap, på grunn av varme, ohmsk motstand og utstråling. Program 4. Dette programmet skal sørge for at maskinen ikke løper løpsk, slik at energispolen brenner over, med det resultat at maskinen stanser. Hvis det ikke er noe energikontroll, vil effekten øke etter hver pendling mellom energispole og kondensator hele tiden som følge av den interdimensjonale energitransport til energispolen hver gang det er magnetfelt i denne. Det vil si at hvis spenningen over energispolen i en periode er for eksempel 100 volt, vil den i neste periode bli for eksempel 200 volt, neste periode deretter igjen 300 volt og sånn vil den fortsette å stige mot uendelig inntil energispolen/kondensatoren bryter sammen på grunn av for sterk spenning/strøm. Energikontrollen virker ved at det blir tatt ut en spenning fra en sekundær vikling der energispolen utgjør den primære. Denne spenningen vil stige proporsjonalt med effekten i spolen. Denne spenningen blir deretter likerettet. Likespenningen brukes til å styre frekvensen på en VCO (Voltage controlled oscilator). Denne oscillatoren skal gi ut firkantpulser som skal ledes til interuptinngang 2 på signalgeneratorens mikroprosessor. Høyere energiomsetning gir høyere frekvens her. Dette fører til at den tiden aksellerasjonsprogramene virker blir mindre. Det vil si at de virker på en mindre del av sinuskurven enn før. Den effekt hvor systemet kommer i balanse legges inn i en adresse i signalgeneratorens ram. Det tallet som ligger på denne ram adressen avgjør forholdet mellom frekvens på interuptinngang 2 og den tid forsterkningsfeltet skal virke. Det er også mulig som en tileggsfunktion å måle spenningen på hovedutgangen, og dermed legge inn et program som gjør at det er denne spenningen som skal måles. Målingen skjer i dette tilfelle via en analog/digital omformer, og måleresultatet sendes til paralellinngangen på signalgeneratorens I/O krets. Dette ekstraprogrammet vil da i tillegg til den vanlige energikontroll sørge for at spenningen er stabil på utgangen ved varierende belastning. I dette tilfelle bør effekten settes opp mot det maskinen tåler. Dermed vil det være spenningen som bestemmer hvor lang tid forsterkerfeltet er inne av gangen, inntil maskinen når maksimal belastning. Da vil spenningen synke på grunn av at da kommer det vanlige programmet i tilegg. Dette har prioritet over spenningsprogrammet og regulerer ned effekten. Program 5. Dette programmet har med oppstartrutinen å gjøre. Det første dette programmet gjør er å sende signaler inn i modulatorøret, som gjør det "eterisk klart". Deretter sendes den frekvensen som energisresonanskretsen er på inn i alle elektroder i fase. Dette gjøres for å svinge opp en spenning i energispolen slik at synkroniseringsignalene blir dannet. I denne perioden er det viktig at ikke utgangen blir belastet. Derfor vil det være en fordel om det ble montert et rele på utgangen som ble operert fra signalgeneratorens mikroprosessor. Når spenningen som er svingt opp i spolen er høy nok, kobler mikroprosessoren inn forsterkningsprogrammene. Når mikroprosessoren så har registrert at maskinen virker, kobles belastningsrelet og energikontrollprogrammet inn. Signalgeneratoren sender så en rapport til systemets sentrale datamaskin, som kobler inn likeretter, DC/AC omformer, samt kobler maskinens egenproduserte energi inn som drivkraft til PSU enheten i steden for lysnettet .Maskinen vil nå gå på egen kraft. Skulle maskinen stoppe, må den startes igjen enten fra lysnettet eller fra en back up akkumulator.